I går kunngjorde EU at teksten til lovforslaget om karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM, karbontariff) offisielt vil bli publisert i EUs offisielle tidende. CBAM trer i kraft dagen etter publiseringen av EUs offisielle tidende, det vil si 17. mai! Dette betyr at EUs karbontariff har gått gjennom alle prosedyrer og offisielt trådt i kraft i dag!
Hva er en karbonavgift? La meg gi deg en kort introduksjon!
CBAM er en av kjernedelene i EUs utslippsreduksjonsplan «Fit for 55». Planen har som mål å redusere EU-landenes karbonutslipp med 55 % fra 1990-nivåene innen 2030. For å nå dette målet har EU vedtatt en rekke tiltak, inkludert å utvide andelen fornybar energi, utvide EUs karbonmarked, stoppe salget av drivstoffdrevne kjøretøy og etablere en mekanisme for karbongrensemekling, totalt 12 nye lovforslag.
Enkelt oppsummert på folkelig språk betyr det at EU avgiftsbelegger produkter med høye karbonutslipp importert fra tredjeland i henhold til karbonutslippene fra importerte produkter.
EUs mest direkte formål med å innføre karbontariffer er å løse problemet med «karbonlekkasje». Dette er et problem EU står overfor i sin klimapolitikk. Det betyr at EU-selskaper på grunn av strengere miljøforskrifter har flyttet seg til regioner med lavere produksjonskostnader, noe som ikke har resultert i noen reduksjon i karbondioksidutslipp på global skala. EUs karbongrenseavgift har som mål å beskytte produsenter i EU som er underlagt streng karbonutslippskontroll, øke tollkostnadene for relativt svake produsenter, som eksterne utslippsreduksjonsmål og kontrolltiltak, og forhindre at bedrifter i EU flytter til land med lavere utslippskostnader for å unngå «karbonlekkasje».
Samtidig, for å samarbeide med CBAM-mekanismen, vil reformen av EUs karbonhandelssystem (EU-ETS) også bli lansert samtidig. I følge utkastet til reformplan vil EUs gratis karbonkvoter bli fullstendig trukket tilbake i 2032, og tilbaketrekkingen av gratiskvoter vil øke produsentenes utslippskostnader ytterligere.
I følge tilgjengelig informasjon vil CBAM i utgangspunktet gjelde sement, stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Produksjonsprosessen for disse produktene er karbonintensiv, og risikoen for karbonlekkasje er høy, og den vil gradvis utvides til andre industrier i en senere fase. CBAM vil starte prøvedrift 1. oktober 2023, med en overgangsperiode frem til slutten av 2025. Avgiften vil offisielt bli lansert 1. januar 2026. Importører må deklarere antall varer importert til EU i foregående år og deres skjulte klimagasser hvert år, og deretter vil de kjøpe et tilsvarende antall CBAM-sertifikater. Prisen på sertifikatene vil bli beregnet basert på den gjennomsnittlige ukentlige auksjonsprisen for EU ETS-kvoter, uttrykt i EUR/t CO2-utslipp. I løpet av 2026-2034 vil utfasingen av gratis kvoter under EU ETS finne sted parallelt med CBAM.
Alt i alt reduserer karbontariffer konkurranseevnen til eksterne eksportbedrifter betydelig, og de er en ny type handelsbarriere som vil ha mange konsekvenser for landet mitt.
Først og fremst er landet mitt EUs største handelspartner og den største kilden til råvareimport, samt den største kilden til innebygde karbonutslipp fra EU-import. 80 % av karbonutslippene fra mitt lands mellomprodukter som eksporteres til EU kommer fra metaller, kjemikalier og ikke-metalliske mineraler, som tilhører sektorene med høy lekkasjerisiko i EUs karbonmarked. Når det er inkludert i karbongrensereguleringen, vil det ha en enorm innvirkning på eksporten. Det er utført mye forskning på dens innflytelse. Ved ulike data og antagelser (som utslippsomfanget til importerte produkter, karbonutslippsintensitet og karbonprisen på relaterte produkter), vil konklusjonene være ganske forskjellige. Det antas generelt at 5–7 % av Kinas totale eksport til Europa vil bli påvirket, og CBAM-sektorens eksport til Europa vil falle med 11–13 %; eksportkostnadene til Europa vil øke med omtrent 100–300 millioner amerikanske dollar per år, noe som tilsvarer 1,6–4,8 % av CBAM-dekkede produkters eksport til Europa.
Men samtidig må vi også se den positive effekten EUs «karbontariff»-politikk har på landets eksportindustri og oppbyggingen av karbonmarkedet. Hvis vi tar jern- og stålindustrien som et eksempel, er det et gap på 1 tonn mellom landets karbonutslippsnivå per tonn stål og EUs. For å kompensere for dette utslippsgapet må landets jern- og stålbedrifter kjøpe CBAM-sertifikater. Ifølge anslag vil CBAM-mekanismen ha en innvirkning på landets stålhandelsvolum på omtrent 16 milliarder yuan, øke tollsatser med omtrent 2,6 milliarder yuan, øke kostnadene med omtrent 650 yuan per tonn stål og en skattebyrde på omtrent 11 %. Dette vil utvilsomt øke eksportpresset på landets jern- og stålbedrifter og fremme deres omstilling til lavkarbonutvikling.
På den annen side er konstruksjonen av karbonmarkedet i landet mitt fortsatt i sin spede begynnelse, og vi utforsker fortsatt måter å reflektere kostnadene ved karbonutslipp gjennom karbonmarkedet. Det nåværende karbonprisnivået kan ikke fullt ut reflektere prisnivået til innenlandske bedrifter, og det er fortsatt noen faktorer som ikke er relatert til prissetting. Derfor bør landet mitt styrke kommunikasjonen med EU i prosessen med å formulere «karbontariff»-politikken, og på en rimelig måte vurdere hvordan disse kostnadsfaktorene manifesterer seg. Dette vil sikre at landets industri bedre kan takle utfordringene i møte med «karbontariffer», og samtidig fremme en jevn utvikling av konstruksjonen av landets karbonmarked.
Derfor er dette både en mulighet og en utfordring for landet vårt. Innenlandske bedrifter må møte risikoer, og tradisjonelle industrier bør stole på «kvalitetsforbedring og karbonreduksjon» for å eliminere påvirkninger. Samtidig kan landets rene teknologiindustri innlede «grønne muligheter». CBAM forventes å stimulere eksporten av nye energiindustrier som solceller i Kina, med tanke på faktorer som Europas promotering av lokal produksjon av nye energiindustrier, noe som kan drive den økte etterspørselen etter at kinesiske selskaper investerer i rene energiteknologier i Europa.
Publisert: 19. mai 2023