Installasjonen av storskala solkraftverk i de sveitsiske alpene ville øke mengden elektrisitet som genereres om vinteren betraktelig og akselerere energiomstillingen. Kongressen ble sent i forrige måned enige om å gå videre med planen på en moderat måte, noe som frustrerte opposisjonsmiljøgrupper.
Studier har vist at installasjon av solcellepaneler nær toppen av de sveitsiske alpene kan generere minst 16 terawattimer med strøm per år. Denne mengden strøm tilsvarer omtrent 50 % av den årlige solenergiproduksjonen som er målsatt av det føderale energikontoret (BFE/OFEN) innen 2050. I fjellregioner i andre land har Kina flere storskala solkraftverk, og småskala installasjoner er bygget i Frankrike og Østerrike, men det er for tiden få storskala installasjoner i de sveitsiske alpene.
Solcellepaneler festes vanligvis til eksisterende infrastruktur, som fjellhytter, skiheiser og demninger. For eksempel finnes det solcelleanlegg av denne typen i Muttsee i det sentrale Sveits og andre steder (2500 meter over havet). Sveits produserer for tiden rundt 6 % av sin totale elektrisitet fra solenergi.
På grunn av en krisefølelse rundt klimaendringer og energimangel om vinteren blir landet imidlertid tvunget til å tenke fundamentalt om. I høst ledet noen få parlamentarikere «solenergioffensiven», som krever en enklere og raskere implementering av byggeprosessen for solkraftverk i de sveitsiske alpene.
Parallelt ble det sendt inn to nye forslag for bygging av solkraftverk på enger i den sørlige sveitsiske kantonen Valais. Det ene er et prosjekt i landsbyen Gond nær Simplon-passet kalt «Gondosolar» til andre steder, og et annet, nord for Glengiols, med et større prosjekt planlagt.
Gondsolar-prosjektet, som er verdt 42 millioner franc (60 millioner dollar), vil installere solcelleanlegg på 10 hektar (100 000 kvadratmeter) privat land på et fjell nær den sveitsisk-italienske grensen. Planen er å installere 4500 paneler. Grunneier og prosjektleder Renat Jordan anslår at anlegget vil kunne produsere 23,3 millioner kilowattimer strøm årlig, nok til å forsyne minst 5200 hjem i området med strøm.
Gond-Zwischbergen kommune og strømselskapet Alpiq støtter også prosjektet. Samtidig er det imidlertid også heftig kontrovers. I august i år arrangerte en gruppe miljøaktivister en liten, men høylytt demonstrasjon på en eng i 2000 meters høyde der anlegget skal bygges.
Maren Köln, leder av den sveitsiske miljøgruppen Mountain Wilderness, sa: «Jeg er helt enig i potensialet til solenergi, men jeg synes det er viktig å vurdere eksisterende bygninger og infrastruktur (der solcellepaneler kan installeres). Det er fortsatt for mange, og jeg ser ikke noe behov for å berøre ubebygd land før de er uttømt», sa han til swissinfo.ch.
Energidepartementet anslår at installasjon av solcellepaneler på tak og yttervegger i eksisterende bygninger kan generere 67 terawattimer med strøm årlig. Dette er mye mer enn de 34 terawattimene med solenergi som myndighetene sikter mot innen 2050 (2,8 terawattimer i 2021).
Alpine solcelleanlegg har flere fordeler, sier eksperter, ikke minst fordi de er mest aktive om vinteren når strømforsyningen ofte er knapp.
«I Alpene er solen spesielt rikelig, spesielt om vinteren, og solenergi kan genereres over skyene», sa Christian Schaffner, leder for senteret for energivitenskap ved Det føderale teknologiske instituttet i Zürich (ETHZ), til det sveitsiske offentlige fjernsynet (SRF).
Han påpekte også at solcellepaneler er mest effektive når de brukes over Alpene, hvor temperaturene er kjøligere, og at bifaciale solcellepaneler kan installeres vertikalt for å samle reflektert lys fra snø og is.
Det er imidlertid fortsatt mange ukjente faktorer knyttet til solkraftverket i Alpene, spesielt når det gjelder kostnader, økonomiske fordeler og egnede steder for installasjon.
I august i år arrangerte en gruppe miljøaktivister en demonstrasjon på den planlagte byggeplassen 2000 meter over havet © Keystone / Gabriel Monnet
Forkjemperne anslår at solkraftverket som utvikles av Gond Solar-prosjektet vil kunne produsere dobbelt så mye strøm per kvadratmeter som et tilsvarende anlegg i lavlandet.
Det vil ikke bli bygget i beskyttede områder eller steder med høy risiko for naturkatastrofer som snøskred. De hevder også at anleggene ikke er synlige fra nabolandsbyene. Det er sendt inn en søknad om å inkludere gondolprosjektet i statsplanen, som for tiden er under behandling. Selv om den blir vedtatt, vil den ikke være i stand til å håndtere strømmangelen som fryktes i vinter, ettersom den etter planen skal være ferdig i 2025.
Glengiols-landsbyprosjektet er derimot mye større. Finansieringen er på 750 millioner franc. Planen er å bygge et solkraftverk på størrelse med 700 fotballbaner på land i en høyde av 2000 meter nær landsbyen.
Senator Beat Rieder fra Valais uttalte til den tysktalende avisen Tages Anzeiger at solcelleprosjektet Grenghiols er umiddelbart levedyktig og vil legge til 1 terawattime strøm (til dagens produksjon). Teoretisk sett kan dette dekke strømbehovet til en by med 100 000 til 200 000 innbyggere.
Brutal naturpark, hvor et så stort anlegg er en «regional naturpark av nasjonal betydning» for andre steder, er miljøvernere stadig mer bekymret for å bli installert i.
Et prosjekt i landsbyen Grenghiols i kantonen Valais planlegger å bygge et solkraftverk på størrelse med 700 fotballbaner. SRF
Men ordfører Armin Zeiter i Grenghiols avfeide påstander om at solcellepanelene ville ødelegge landskapet, og fortalte SRF at «fornybar energi er der for å beskytte naturen». Lokale myndigheter vedtok prosjektet i juni og ønsker å starte det umiddelbart, men planen er ennå ikke sendt inn, og det er mange problemer som tilstrekkelig installasjonssted og hvordan man kobler seg til strømnettet, som fortsatt er uløst. Den tyskspråklige ukeavisen Wochenzeitung rapporterte i en fersk artikkel om lokal motstand mot prosjektet på andre steder.
Disse to solcelleprosjektene har hatt treg fremgang ettersom hovedstaden Bern er opprørt over presserende spørsmål som klimaendringer, fremtidig strømforsyning, avhengighet av russisk gass og hvordan man skal overleve denne vinteren.
Det sveitsiske parlamentet godkjente klimatiltak på 3,2 milliarder schweizerfranc i september for å nå langsiktige mål for CO2-reduksjon for andre steder. En del av budsjettet vil også bli brukt til den nåværende energisikkerheten som er truet av Russlands invasjon av Ukraina.
Hvilken innvirkning vil sanksjoner mot Russland ha på sveitsisk energipolitikk?
Dette innholdet ble publisert 25.03.2022 25.03.2022 Russlands invasjon av Ukraina har destabilisert energiforsyningen, noe som tvinger mange land til å gjennomgå energipolitikken sin. Sveits revurderer også gassforsyningen sin i påvente av neste vinter.
De var også enige om at det er behov for mer ambisiøse mål for å doble produksjonen av fornybar energi innen 2035 og øke solenergiproduksjonen i både lavlands- og høyfjellsregioner.
Rieder og en gruppe senatorer har presset på for enklere regler for å få fortgang i byggingen av storskala solkraftverk i de sveitsiske alpene. Miljøvernere ble sjokkert over kravene om en vurdering av miljøpåvirkningen og om å hoppe over detaljene rundt bygging av et solkraftverk.
Til slutt ble Forbundsdagen enige om en mer moderat form i tråd med den sveitsiske føderale grunnloven. Et solkraftverk i Alpene med en årlig produksjon på over 10 gigawattimer vil motta økonomisk støtte fra den føderale regjeringen (opptil 60 % av kapitalinvesteringskostnaden), og planleggingsprosessen vil bli forenklet.
Men Kongressen bestemte også at byggingen av slike storskala solcelleanlegg skulle være et nødstiltak, normalt forbys i verneområder og demonteres når de når slutten av levetiden sin. Den gjorde det også obligatorisk for alle nye bygninger som bygges i Sveits å ha solcellepaneler hvis overflatearealet overstiger 300 kvadratmeter.
Som svar på denne avgjørelsen sa Mountain Wilderness: «Vi er lettet over at vi klarte å forhindre at industrialiseringen av Alpene ble fullstendig frikjøpt.» Han sa at han var misfornøyd med avgjørelsen om å unnta små bygninger fra kravet om å installere solcellepaneler. Dette er fordi betingelsen blir sett på som «godkjent» i markedsføringen av solenergi utenfor Alpene.
Naturverngruppen Franz Weber-stiftelsen kalte det føderale parlamentets beslutning om å støtte storskala solcelleanlegg i Alpene «uansvarlig» og ba om en folkeavstemning mot loven på andre steder.
Natalie Lutz, talsperson for naturverngruppen Pro Natura, sa at selv om hun setter pris på at Kongressen har trukket tilbake «de mest motbydelige grunnlovsstridige klausulene», som fjerningen av miljøkonsekvensutredninger, mener hun at «solenergiprosjekter fortsatt hovedsakelig drives på bekostning av naturen i alpine områder», fortalte han til swissinfo.ch.
Bransjen reagerte raskt på denne avgjørelsen og gikk i gang med flere nye prosjektforslag. Etter at det føderale parlamentet stemte for å lette byggeprosessen for solkraftverk i Alpene, har sju store sveitsiske kraftselskaper angivelig begynt å vurdere det.
Den tysktalende søndagsavisen NZZ am Sonntag sa mandag at interessegruppen Solalpine ser etter 10 høyfjellsregioner som potensielle steder for solkraftverk, og vil diskutere dem med lokale myndigheter, innbyggere og interessenter. Det er rapportert at de skal starte andre steder.
Publisert: 27. oktober 2022