En omformer er en effektjusteringsenhet som består av halvlederkomponenter, som hovedsakelig brukes til å konvertere likestrøm til vekselstrøm. Den består vanligvis av en boost-krets og en omformerbrokrets. Boost-kretsen øker likespenningen til solcellen til likespenningen som kreves for omformerens utgangskontroll; omformerbrokretsen konverterer den forsterkede likespenningen til en vekselspenning med en felles frekvens tilsvarende.
Inverter, også kjent som effektregulator, kan deles inn i uavhengig strømforsyning og netttilkoblet bruk i henhold til bruken av inverter i det solcelledrevne kraftgenereringssystemet. I henhold til bølgeformmoduleringsmetoden kan den deles inn i firkantbølgeinverter, trinnbølgeinverter, sinusbølgeinverter og kombinert trefaseinverter. For invertere som brukes i netttilkoblede systemer, kan de deles inn i transformatortypeinvertere og transformatorløse invertere i henhold til om det er en transformator. De viktigste tekniske parametrene til den solcelledrevne inverteren er:
1. Nominell utgangsspenning
Den fotovoltaiske omformeren skal kunne sende ut nominell spenningsverdi innenfor det tillatte svingningsområdet for den spesifiserte inngangsspenningen. Generelt, når den nominelle utgangsspenningen er enfase 220 V og trefase 380 V, er spenningssvingningsavviket spesifisert som følger.
(1) Ved drift i stabil tilstand kreves det vanligvis at spenningsvariasjonsavviket ikke overstiger ±5 % av nominell verdi.
(2) Når lasten endres plutselig, overstiger ikke spenningsavviket ±10 % av nominell verdi.
(3) Under normale driftsforhold bør ubalansen i trefasespenningsutgangen fra omformeren ikke overstige 8 %.
(4) Forvrengningen av spenningsbølgeformen (sinusbølge) på trefaseutgangen skal vanligvis ikke overstige 5 %, og enfaseutgangen skal ikke overstige 10 %.
(5) Avviket i frekvensen til omformerens utgangsspenning på vekselstrøm skal være innenfor 1 % under normale driftsforhold. Utgangsspenningsfrekvensen som er spesifisert i den nasjonale standarden Gb/t 19064-2003, skal være mellom 49 og 51 Hz.
2. Lasteffektfaktor
Størrelsen på lasteffektfaktoren indikerer omformerens evne til å bære en induktiv last eller kapasitiv last. Under sinusbølgetilstanden er lasteffektfaktoren 0,7 til 0,9, og den nominelle verdien er 0,9. Ved en viss lasteffekt, hvis omformerens effektfaktor er lav, vil omformerens nødvendige kapasitet øke, noe som resulterer i en økning i kostnadene. Samtidig øker den tilsynelatende effekten til vekselstrømkretsen i det solcelleanlegget, og kretsstrømmen øker. Hvis den er stor, vil tapet uunngåelig øke, og systemeffektiviteten vil også synke.
3. Nominell utgangsstrøm og nominell utgangskapasitet
Nominell utgangsstrøm refererer til omformerens nominelle utgangsstrøm innenfor det spesifiserte lastfaktorområdet, enheten er a; nominell utgangskapasitet refererer til produktet av nominell utgangsspenning og nominell utgangsstrøm til omformeren. Når utgangseffektfaktoren er 1 (dvs. ren ohmsk last), er enheten kva eller kW.
Publisert: 15. juli 2022